Planinitiativ.no

Årlig vedtas omtrent 2 000 reguleringsplaner, minst like mange planer endres, og omtrent 15 000 dispensasjoner fra planer gis. Omtrent 1/3 av alle påstartede planer leder aldri til endelig plan, og planprosessene som fullføres tar i gjennomsnitt 2 år (6,5 år i Oslo), en økning på omtrent 80 % på 5 år.

I dag er planprosessen hovedsakelig manuell, og unik for hver kommune. Unntaket er kartdelen av reguleringsplaner, som i 2009 ble strukturert digitalt gjennom kart - og planforskriften.

Planinitativ.no introduserer strukturerte fellesløsninger for og i mellom kommuner og forslagstillere, med blant annet ROS-analyse, virkningsanalyse, medvirkningshåndtering, bestemmelser, planbeskrivelse med mer.
A construction sight in Barcade, Oslo.

Veien til et digitalt planinitiativ


I 2016 presenterte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortingsproposisjon (Prop) 149 L. Proposisjonen beskriver hvordan plansystemet er ment å være en felles arena for sektorer og interesser, men at disse ofte har ulike oppfattelser av behov og muligheter.

Utfordringen med planleggingen er ifølge proposisjonen ikke plansystemet, eller dets bestanddeler, men heller måten tverrfaglige og tverrsektorielle avklaringer gjøres.  

En bedre plattform for samarbeid og avklaringer foreslås som det viktigste grepet for raskere, mer effektiv og forutsigbar offentlig plansaksbehandling med god kvalitet.

Utdrag fra Stortingsproposisjon Prop 149 L Endringer i plan- og bygningsloven som viser hvordan planprosessen oppleves ulikt fra de ulike parter. Merk at berørte som hjemmelshavere og festere, interesseorganisasjoner, velforeninger, og andre ikke er omtalt, men også bør ivaretas som parter:
Forslagsstillerne
Arrow icon to indicate open and closed drop down.

Forslagsstiller opplever ofte at vurderinger blir gjort stykkevis og delt, og at dette kan skape uforutsigbarhet, unødvendig ressursbruk og omkamper om tema som i utgangspunktet er avklart tidligere. I en del saker tar det lang tid mellom de ulike fasene i planarbeidet. Det er spesielt pekt på behovet for bedre avklaringer av forutsetningene, avveininger mellom sektorinteresser tidlig i prosessen og bedre dialog. I en del tilfeller er oppfatningen at det også stilles for store krav til skriftlig dokumentasjon.

Kommunene
Arrow icon to indicate open and closed drop down.

Fra kommunalt hold er det pekt på at private forslagsstillere i en del tilfeller synes å ha urealistiske forventninger til hva som kan bygges ut. En utfordring kan være mangelfull kompetanse hos forslagsstillere og private plankonsulenter og at dette fører til at kommunen må bruke uforholdsmessig mye tid til å gi veiledning.

Sektormyndigheten
Arrow icon to indicate open and closed drop down.

Sektormyndighetene beskrives å være forsiktige med og å uttale seg tydelig tidlig i prosessen, for å unngå å bli møtt med påstander om omkamp hvis det endelige planforslaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretar deres interesser. Resultatet er at sektormyndighetene ofte vil se planforslaget mer i detalj, før de går i dialog om den endelige løsningen.

Når kartleggingen til Stortingsproposisjon ble gjort i 2016, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 352 dager. Sannsynligheten for innsigelse og klage på planforslag, var henholdsvis 19% og 41 %.

Endringene som fulgte av Stortingsproposisjonen har bakgrunn i regjeringens arbeid med satsingsområdet “En enklere hverdag for folk flest”, som bl.a. har som siktemål å fjerne tidstyver og forenkle regelverk. Regjeringen ville med dette satsingsområdet forenkle og effektivisere planprosessene for å legge bedre til rette for boligbygging, samt nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen ønsket også å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det ble både raskere, billigere og enklere å bygge.

Regjeringens mål var:
«Raskere, mer effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling med god kvalitet».
Blant endringene etter Stortingsproposisjonen var innføringen av forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, med ikrafttredelsen 2018-01-01.  Med forskriften fulgte krav til planinitiativ, oppstartsmøte og mulighet for tidlig politisk avklaring innført i private planprosesser.

Endringene skulle lede til tidligere avklaringer, gjennom å blant annet fastsette krav til beskrivelse av planlagt tiltak, inkludert utbyggingsvolum, byggehøyder, funksjonell og miljømessig kvalitet, tiltakets virkning på, og tilpasning til, landskap og omgivelser med mer (§1).   

I rapporten Praktisering av byggteknisk forskrift og planbestemmelser på tvers av landets kommuner fra Menon Economics (2018) fremkommer det at ulikheten innen hver kommune er enda større enn ulikhetene mellom kommunene.

I rapporten er det ingen forhold som varierer spesielt, men at variasjonen er fordyrende i seg, og at et boligprosjekt typisk blir 5% dyrere av denne variasjonen.  
‍
Menon Economics mener at spesielt dette kan redusere usikkerheten og tidsbruken;
- Presise krav i overordnede planer
- Tidlig avklaring av forutsetninger fra planmyndigheten
- Tidlig detaljering fra forslagsstiller slik at myndigheter blir i stand til å fremme sine krav

Figuren under viser når forslagstillere/utbyggere blir kjent med krav fra kommunene, og hvordan dette da vanskeliggjør
tidlige avgjørelser og avklaringer i planinitiativet før oppstartsmøtet og varsel om oppstart til berørte og sektormyndigheter, slik at disse i liten grad kan fremme sine krav tidlig i prosessen.
‍
Illustrasjon fra rapporten Praktisering av byggteknisk forskrift og planbestemmelser på tvers av landets kommuner fra Menon Economics (2018)

Dagens løsninger for bedre planlegging

Flere kommuner har siden Prop. 149 L og ikrafttredelsen av forskrift om privateforslag til detaljregulering innført betydelige formalkrav til planinitiativet, og oppstartsmøtet i private planprosesser (3 - eller flere), eksempelvis SMART-kommune ordningen i Stavanger regionen, Grenlandsstandarden i Telemark, og enkeltkommuner som Tromsø og Elverum kommune, til sammen 45 kommuner jf. Mondials kartlegging i 2019 (Se figur under der farger representerer rutiner/maler/formalkrav).
Illustrasjon: farger representerer rutiner/maler/formalkrav fra Mondial kartlegging 2019.

Felles for løsningen er at de beskriver forskriftens krav til dokumentasjon, og ofte henviser til relevante kart, lover, forskrifter og annet. Gruppen med flest systemer for planoppstart i 2019 har hatt en uendret eller negativ utvikling sammenlignet med resten av landet fra 2016.

Eksempelvis er sannsynlighet for klage pr plan økt til 91 % (+ 59%), gjennomsnittlig saksbehandlingstid pr plan er økt til 774 timer (+100 %), og sannsynlighet for innsigelse pr plan har forblitt som forresten av landet på ca. 29 % for denne gruppen fra 2016. (kilde SSB)

For landet for øvrig hadde gjennomsnittlig saksbehandlingstid økt til 644 timer (+82 %), med en sannsynlighet for klage på 48 % (+16 %) fra 2016. (kilde SSB)
‍
Målene - raskere, mer effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling med god kvalitet - ble altså ikke nådd for landet samlet, og i enda mindre grad for de kommuner som i stor grad utviklet lokale løsninger for gjennomføring av reguleringsprosessen. 


Planers brukbarhet


Omtrent 20 % (15 000) tillatelser blir ifølge Statistisk sentralbyrå årlig gitt med dispensasjon fra reguleringsplan. Halvparten av dispensasjonene er gitt fra kommuneplan, resterende fra detalj - eller områdereguleringsplan.  90% av alle dispensasjonssøknadene blir innvilget.  

Multiconsult Norge AS og Holth & Winge AS beskriver i rapporten Dispensasjoner fra arealplaner etterplan- og bygningsloven - En analyse av årsaker til at det søkes om og innvilgesmange dispensasjoner, samt forslag til tiltak for kommunal- og distriktsdepartementet (2022) at verken alder på planer, plannivå, eller detaljgrad i planer har i følge rapporten betydning på hvor stor grad av sårbarheter som blir identifisert i planprosessene. Årsaker til dispensasjoner er at:
‍
- kommunene ikke blir kjent med sårbarheter før etter planvedtak.
‍
- selv sårbarheter kjent for planmyndighetene, som har ligget til grunn for bestemmelser,  blir sjelden  oppfattet og ivaretatt av bygningsmyndighetene. Kun ved 18 % av dispensasjonene blir det stilt krav om vilkår.

- planbestemmelser gir ofte ikke uttrykk for ønsket arealbruk, og at kommuner velger å gi dispensasjon, fremfor å holde planer ajour.
‍

Digitalisering av planprosessen


I perioden 2015–2019 gjennomførte Kommunal- og moderniseringsdepartementet prosjektet Digitalisering av planprosessen. Målet var å legge til rette for en effektivisering av planprosessen gjennom bruk av IKT-verktøy. Staten skulle, basert på prosjektet, ta ansvar for å utarbeide standarder og kravspesifikasjoner som brukerne, dvs. kommunene og aktørene i byggenæringen og deres systemleverandører, kan nyttiggjøre seg.

IKT-satsingen innebar ingen endringer i rollefordelingen mellom kommunene og staten. Staten ville heller ikke diktere kommunenes prosesser ved å pålegge bruk av spesifikke løsninger. Staten vil heller ikke selv stå for utvikling av programvare til bruk i kommunenes planleggingsarbeid. Dette er en oppgave som hører hjemme i kommunene i samarbeid med deres systemleverandører.
‍
I perioden 2015–2019 gjennomførte Kommunal- og moderniseringsdepartementet prosjektet Digitalisering av planprosessen. Målet var å legge til rette for en effektivisering av planprosessen gjennom bruk av IKT-verktøy. Staten skulle, basert på prosjektet, ta ansvar for å utarbeide standarder og kravspesifikasjoner som brukerne, dvs. kommunene og aktørene i byggenæringen og deres systemleverandører, kan nyttiggjøre seg.


Fokus på digitalisering

Planinitiativ.no vil være en vesentlig del av det fremvoksende digitale økosystemet for norsk planlegging.

Les mer om digitalisering av planprosesser på Kommunal- og moderniseringdepartementets sider.

Les mer



Planinitiativ.no

Planinitiativ.no er en del av det fremvoksende digitale økosystemet for norsk planlegging som følger av Statens IKT-satsing. Planinitiativet.no er utformet i samsvar med Nasjonal produktspesifikasjon – Fagsystem for digital plansaksbehandling (ePlanSak) for private tjenesteleverandører. 

Planinitiativ.no er en skybasert samhandlingsplattform hvor kommuner og forslagstillere, alene og sammen, kan gjøre tverrfaglige og tversektorielle avklaringer med kjent kvalitet, for å oppnå statens mål innen arealplanlegging:
«Raskere, mer effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling med god kvalitet».
Planinitiativ.no gir tilgang til blant annet:

Automatisering

Automatiserte prosesser som sanntids datauttrekk fra flere kilder,  hjelper deg å raskt oppnå kjent kvalitet i data og prosesser,  og færre tidkrevende og repetitive arbeidsprosesser.

Relasjonskontroll

Når en forutsetning tilføres eller endres, hjelper relasjonskontroll til at nødvendige relaterte reaksjoner beskrives. Funksjonen forenkler spesielt tverrfaglige proseseser, med mange og ofte uoversiktlige sammenhenger. Proaktivt kan relasjonskontroll brukes for å se konsekvenser av planlagte endringer.

Dokumentbehandling

Dokumenter deles og lagres i skyen, med versjoner og endringsloggfiler.

Visualisering

Visualisering av prosesser og arbeidsflyt  gir oversikt.

Arbeidsflyt

Planinitiaitv.no strukturerer prosesser for beskrivelse av:
- Forslagsstiller
- Forslagstillers kompetanse
- Behov for kompetanse i oppgaver
- Formålet med planen
- Planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet
- Planlagt bebyggelse
- Anlegg og andre tiltak
- Utbyggingsvolum og byggehøyder
- Funksjonell og miljømessig kvalitet
- Tiltakets virkning på, og tilpasning til
- Landskap og omgivelser
- Forholdet til kommuneplan, eventuelle gjeldende reguleringsplaner og retningslinjer, og pågående planarbeid
- Hvordan samfunnssikkerhet skal ivaretas, blant annet gjennom å forebygge risiko og sårbarhet
- Hvilke berørte offentlige organer og andre interesserte som skal varsles om planoppstart
- Prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte
- Vurderingen av om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger, og hvordan kravene i tilfelle vil kunne bli ivaretatt
- Hvordan det skal tilrettelegges for samarbeid
- Medvirkning og samfunnssikkerhet
- Planen vil omfattes av forskrift om konsekvensutredninger og hvordan det videre opplegget skal være for arbeidet frem til en slik utredning foreligger
- Det skal utarbeides andre utredninger om bestemte temaer, og om kommunen eller forslagsstilleren skal utarbeide rapportene
- Om det er hensiktsmessig med felles behandling av plan- og byggesak
- Hva kommunen skal bidra med underveis i planarbeidet
- Om det er behov for senere dialogmøter mellom forslagsstilleren og kommunen
- En overordnet fremdriftsplan som skal gjelde for planarbeidet
- Hvem som er kontaktpersoner hos forslagsstiller og i kommunen
- Om det kan være aktuelt å stoppe planinitiativet

Verdi- og risikostyring

Helhetlig verdi- og risikostyring i tråd med blant annet NS-5418 muliggjør visualisering av verdi og risiko- forhold som før og etter planlagt utbygging eller endret arealbruk

Compliance

Integrerte kontroller mot regelverk, mål og standarder som:
- Plan- og bygningsloven
- Kommunale planer
- Naturmangfoldloven
- Statlige planretningslinjer
- Rikspolitiske retningslinjer
- Kulturminneloven
- Forurensningsloven
- EU Taksonomi
- m.fl.

Fail fast

System er utformet for å så raskt som mulig la deg identifisere tilstander som indikere en feil, eller en ikke-akseptabel tilstand, eksempelvis:

Avvik fra:
- Planer
- Lovverk
- Interne forutsetninger
- m.fl.

Rapportering

Enkel eksport av rapporter for enkel dokumentasjon av compliance med regelverk, mål, og standarder. Rapporter kan aggregeres på; alternativ, plan, kommune, fylke og nasjonalt nivå, om tema som:
- Bærekraftsmål ( TCFD, BREEAM, SASB og GRI) 
- Klimagassutslipp 
- Rødliste for arter
- Kulturminner
- Matjord
- Trafikk
- Skredsikkerhet
- Flomsikkerhet
- Forurensing
- m.fl.

Sammhandlingsplattform

Planinitiativ.no legger til rette for at forslagsstillere og deres rådgivere på den ene siden, og kommunens planmyndighet med relevante sektormyndigheter og tjenester på andre siden, kan dele informasjon, samarbeide og fordele oppgaver seg imellom, og på tvers av gruppene.  l.

Ta kontakt med oss

for mer informasjon
Kontakt oss

Camilla Collets vei 5,
0258 Oslo
+47 988 54 693
kontakt@mondial.no